lørdag 25. august 2007

Vår tids synder !

Om synder i vår tid

Av Nils Dybdal-Holthe

Dagen 24.8.2007 (der art. var forkortet).

Et par boktitler viser at folk har vært opptatt av begrepet synd, selv om de fleste ikke tar synden alvorlig. Dikteren Sigurd Hoel skrev om ”Syndere i sommersol” i 1927 og Lillian Clifford om ”Syndere av i dag” i 1929.

Det finnest nok mennesker som gjør mange synder, ja kanskje bryter alle Guds bud med vitende og vilje. Men det er også slik at noen synder er særlig framtredende i visse perioder. De fleste ting går i bølgedaler.

Hva er da det viktige synderegisteret i vår tid? Vi skal prøve å svare på det, vel vitende om at det trolig er flere som ”fortjener” å være med på denne lista. Plassmangel får være en unnskyldning, min uvitenhet en annen. Men noe skal vi notere, synder som mange i folket vårt lider under og praktiserer til sin egen undergang.

Forholdet til Gud

Det første og alvorligste er forholdet til Gud. Han er skaper og herre, og vi er dermed underlagt ham i alt. Ingen kan melde seg ut av det ”slektskapet”. Alle blir ikke dermed frelst, men alle står til ansvar for Ham.

Nå ser vi mer enn noen gang at Gud ignoreres totalt. Politikerne tar ikke Gud med på råd. Det kan de ikke gjøre når vi har en statsminister som stod fram ved valget og sa: Jeg tror ikke på Gud. Og i praktisk politikk ser vi hele tiden at Gud ikke er der. De har ikke en gang respekt for ham, men bruker hele tiden mennesket som referanseramme for beslutninger og lover. Og folket følger villig etter. Det er enklest å gå der de fleste farer hen.

Dermed bryter de radikalt med lovens første bud: Du skal ikke ha noen Gud ved siden av meg, sa han på Sinai. Herren har ennå ikke opphevet dette. Du er skyldig i majestetsforbrytelse når du ikke regner med ham og følger hans ord.

Navnet

Det andre bud er om Guds navn, og det henger sammen med det første: om Guds suverenitet. Hvis vi respekterer Gud, vil vi også være nøye med hans navn. Når folk banner og sverger og bruker på djevelens og Guds navn ”forfengelig”, viser det at de har liten respekt for dem.

Men Gud tar det nøye. Det andre budet er det eneste som har en slik advarsel: Herren vil ikke holde deg uskyldig om du misbruker Guds eller Jesu navn. For da spotter du Gud. Sverdrups gamle forklaring sier at ”en syndig vane viser at synden hersker over oss”.

Da er det mye synd i landet vårt.

Guds dag

En selvfølgelig følge av en slik ”tro” er at ingen ting av det Gud mener og gjør blir tatt hensyn til. Dermed er ikke Guds dag viktig heller. Søndagen er lik alle andre dager, ja, med unntak av at de arbeider ikke på sin arbeidsplass denne dagen. Men mange arbeider. Vi hører det godt i byggefelt og naboskap. Søndag er jobbedag.

At det er lett å glemme at søndag er Guds dag og ikke bare en nødvendig hviledag midt i stresset, ser vi av det tredje bud: Kom i hu at du holder hviledagen hellig. Hvile trenger alle, men at denne dagen er hellig, må Gud minne oss om. Men vi må la oss advare og ta imot påminnelsen.

Også for Guds dag står vi ansvarlige. Regnskapens dag kommer for oss alle. Det vil bli mange som da våkner for seint – også overfor en så lite påaktet detalj. Gud tok hviledagen alvorlig.

Abort

Abort er drap. Det forstår alle. Men det er et særlig ondskapsfullt drap, uhyggelig og utspekulert. For offeret er her helt uskyldig, og det har ingen mulighet til å forsvare seg eller rømme unna. Derfor er det en forferdelig måte å ta livet av noen på. Derfor kaller vi det fosterdrap, eller rett og slett barnemord.

Vi har ikke lov til å dempe ned ordbruken for å skåne de som har gjort dette. En mildere ordbruk fører vanligvis til et annet og lettere syn på abort. Det blir liksom ikke så farlig lenger. De som har syndet mot dette som mot alle andre bud, har bare en vei å gå: Til den hellige Gud ved Jesus og be om nåde og tilgivelse. Og da sier Guds ord at du skal få det. Men det kan hende du må bære på minnet om din synd hele livet.

Men disse ord er skrevet for å advare noen mot en lett vei ut. Synd fører alltid til ny synd. Og man leger aldri et sår ved å lage et nytt sår.

Homofili

Det er det heteste tema i vår tid om menneskers forhold til hverandre. Det er religiøst, moralsk og ytterst personlig for mange. Det ser vi av nivået på følelser og ordbruk.

Men homofili er synd, når vi med det mener praksis og levemåte. Vi taler ikke her om legning, og det har kanskje flere sider ved seg. Bibelen har imidlertid bare en mening om homofilt samliv. Det ser vi i Sodoma og Rom. Gud dømmer det.

Og for Guds dom hjelper det lite om mennesker sier de er ærlige, og de gjør det av kjærlighet og at de har et fint forhold. Det er ikke det saken dreier seg om. Det handler alltid om hva Gud har sagt. La oss bøye oss for det.

Det som skremmer det våkne Guds folk, er at biskoper og prester og andre ledere i Guds rike på ulike nivå følger folket og ikke Gud. Og det blir en uhyggelig dom over dem.

Her skal vi merke oss at det er ikke bare de som utfører en handling, her: lever sammen av samme kjønn, som synder. Det gjør også de som holder med dem og sanksjonerer dermed både personene og handlingen. Når ellers bra biskoper står fram og ”velsigner” prester og nye biskoper som godkjenner homofil praksis, overgår det vår tanke om hva som kan gå an. Det innrømmer mange av oss. Vi blir forundret. Dere kjenner Skriften, og dere vet at vi kan aldri tolke oss bort fra den. Det er liberal teologi. Vi skal underordne oss Skriften. Dere som vil være bibeltro, kan dere ikke ta en pause og ennå en gang gå inn i tenkeboksen. Men ta Bibelen med. Det er ikke ment som ironi, men som et inderlig ydmykt spørsmål.

Guds Sønn

Dypest sett kan vel all synd samles i dette: Guds Sønn oversees. Han som kom for å berge menneskene fra den dypest avgrunn, blir satt til side. For i det hjerte der Jesus får være konge i mer enn ord, må synden flytte ut.

Der er mange andre synder, i ekteskapet, ved eiendom og hva som er mitt og ditt, om penger og menneskesyn. Men bak alt står dette spøkelset: Jesus er byttet ut med mennesket selv. Og det kaller vi Egoisme.

Skal vi ikke be om nåde for synd og kraft til livet framover. Da kan det ennå skje: en ny dag over landet kommer, der menneskene søker Gud og hans vilje og lærer å fornekte sin egen tanke og mening. Det er Herrens velsignelse som gjør rik.

---

Ingen kommentarer: