Jesu gjenkomsttale - i Mat. 24.

Jesus kommer igjen!

Jesus taler om framtida og knytter det til samtida, for at folk skal forstå bedre. Han taler om mange ting som folk da og nå kjenner noe til. Det er den gode pedagogiske regelen om å gå fra det kjente til det ukjente.

Folk har alltid vært interessert i framtida. Tenk om vi visste hvordan det vil bli, sier noen. Ja, er du så sikker på at du vil vite det? Det er jo ikke bare gode ting som ligger i framtida for oss. Kan hende vi skal oppleve tunge og vanskelige dager. Vi du gruble over det på forhånd?

Likevel - folk er interesser. Det ser vi av alle spåkoner, horoskop og science fiction. De betaler mange penger for å få vite litt, og de får helst høre noe om lykke og mange penger.

Jesus sier ikke det. Han er realist og sier tingene som de er. Skal vi ikke tro på ham?

En profet spurte: Vekter, hvor langt på natt? Jes. 21, 11. Og det har vi grunn til å spørre om

Jesus sier her at vi skal vite noe. Han har gitt oss tegn på sitt komme. Det er ting som MÅ skje før han kommer. De skal vekke de sløve og sovende og holde Guds barn i forventning. Dagen og timen vet ingen, og vi skal ikke vite det. Da kunne vi enda mer bli fristet til sløvhet, om vi visste det var lenge igjen.

Men vi skal skjønne tida og tidsånda. de er indikatorer på om vi lever i den siste fasen i den siste tid. Det er som med en avis. Den har overskrifter og bilder og utropstegn. Er det virkelig fare eller katastrofer, blir overskriftene STORE. Slik er det f. eks. når krigen kommer og når freden inntreffer.

Hva er så hovedoverskriftene i vår tid?

Jeg tror at de viser at Jesu komme er nær. Det er ikke et enkelt tegn som er avgjørende, men alle tegn skal peke i samme retning. Da er tida nær.

1. KRIG. Ett av tegnene er krig, Mat. 24, 6-7. Folk skal høre om kriger og rykter om krig. Og det skal være i stort format: folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det er ikke stammekriger eller mindre trefninger. Det er storkrig der hele land er involvert. Og ordet krig står i flertall: det vil bli mange, store kriger der hele nasjoner kjemper mot hverandre.

Nå har vi hatt to store verdenskriger på 1900tallet. Både før og etter den har det stadig vært krig i verden. I en statistikk stod det at det hadde vært krig hvert år siden 1899, samt 300 kriger de siste 300 år.

Verden er en usikker plass å leve i. Det er som på en vulkan. Midt-Østen er ei kruttønne, og vi ser krigen i flere muslimske land nå enn før.

Det er sant som Daniel skriver: "Inntil enden er det krig," Dan. 9, 26 (NB). Albert Einstein sa en gong: I en fjerde verdenskrig vil de kjempe med stein og klubber. Så totalt ødeleggende vil den tredje verdenskrigen bli. Det var atommakten han var redd for.

Jo, dette tegnet er godt oppfylt, og vi får nok se mer til krigen.


2. Naturkatastrofer, v. 7b. Dette ligger egentlig utenfor menneskenes vilje og makt, hvis vi ikke trekker inn miljøkatastrofer og ulike menneskeskapte ulykker.
Her taler vi om at jorda skal komme i bevegelse, selve fundamentet for liv vil røre på seg. Det er tale om jordskjelv og hunger og annet som tar liv.

I 1977 var det et jordskjelv i Kina som var det største i vår tid, med 800.000 døde uoffisielt. I det 19. århundre var det 700 jordskjelv. I Iran i 1990 mente man at 25.000 var omkommet i det nordlige Iran, og i Teheran ble 100.000 skadd i skjelvet. I 1976 var et like stort skjelv i Iran med like mange døde. I Armenia i 1988 døde omtrent like mange. I mai 1927 omkom 200.000 i jordskjelv i Kina.

Slik kunne vi regne opp tallene, se Dagen 22. juni 1990.

Hungersnøden er også stor. 1/3 av verdens befolkning lever på sultegrensa, og mer vil det bli. Det gjelder særlig Afrika, men det kan lett ramme andre områder også. Det øker i tall og intensitet.

Alt dette er varsel, og fødselsveer. Ytre ting og tegn skal fortelle alle at vi står foran noe alvorlig. Vi som leser vår bibel, vet det. Det har vi sett i Guds ord. Men mange i verden leser bare romaner og ukeblad, ikke ordet fra Gud. Naturkreftene skal vekke oss og vise at klokka er nær tolv. Naturen er domspredikant. Tenk om folk ville lytte - til det ytre tegn og sette det sammen med bibelske tegn.

Men det kommer verre ting.

3. Åndelig mørke over folket, v. 4-5 og 10-12.
Det er den tredje dimensjon i livet. Vi er ikke dyr eller maskiner, vi er Guds skapninger med ånd og sjel. Dette har med vårt forhold til Gud å gjøre. Gud er lys og verden er mørke.

I mørke ser vi ikke og kan lett gå oss vill. Da er det også lett for andre å lede oss vill. I mørke har vi ingen faste punkt å holde oss til og orientere oss ut fra. Derfor vet vi ofte ikke hvor vi er i mørke.

I denne situasjonen sier Jesus: Det skal komme falske messiaser og predikanter og føre folk vill.
De falske lærere har igrunnen lett spill i mørke. Hvis folk ikke er kjent og vet hvor de er, går de ofte der lederne går.

Men tenk om lederne ikke har det rett? Tenk om de selv er grepet av tidsånda og sløvheten og en lett og billig tro? Da blir du lett ledet vill om du følger dem.

Mange falske profeter skal komme. Og mange skal la seg lede ut i villfarelse. Er du en av dem? Eller vet du hvor du er?

Noe av det slike ledere gjør og forkynner, er:
- De sår tvil på Bibelens ord. Det skjer både av lek og lærd. En eksamen betyr i slike tilfelle ingen ting. Teologiprofessorer står fram og leder folk vill. Biskoper er ikke hyrder men leiesvenner. De forsvarer folk som lever i synd og hjelper dem til å synde. Kan du tenke deg at Jesus ville gjort det? Eller Paulus eller Johannes?
Vår farligste sykdom i vår tid er nettopp dette: Bibelen er ikke lenger autoritet! Vi har selv overtatt den rollen. Nå står intellektet og forstanden i høysetet.

Da må det gå galt.


- Her er mange sekter og samfunn som er spesialister på spissfindigheter, men forkynner lite eller ikke det gamle ordet til frelse: Jesu blod og Guds nåde. Og det skjer fordi de viser ikke folk at de er syndere og behøver en radikal omvendelse.
- Humanetikerne er en forfinet utgave av dette som pryder seg med en vakker moral. Det fører ikke fram - de er ugudelige i rett betydning. De har klippet Gud ut av menneskesinnet og all lære i skolene. Da går det galt.
- Satandyrkelse og djevletilbedelse øker, og tilhengerne blir mer aggressive. Både hedningesamfunnet og andre radikale grupper som lever uten Gud, hører med her. De har vært relativt snille mot kristne og vanlige folk, men det skal ofte lite til for å provosere dem.
- Et sosialt evangelium har alltid vært en djevelsk snare. Det høres så besnærende ut: Vi må jo hjelpe folk, det nytter ikke å forkynne evangeliet for tomme mager, heter det gjerne. Det har vært kjent i USA, men brer seg utover hele verden. Tanken sniker seg inn: det første må jo være å hjelpe folk til å få mat og trygge, gode kår. Da hender det så ofte at evangeliet og nåden blir glemt og borte.
- Pluralismen har vært på frammarsj lenge, og den har fått godt fotfeste i vår tid. Den blir forkynt også i vårt land. Hovedtesen er at alt er like godt og like sant. Derfor må jeg få tro slik jeg vil og leve slik jeg vil. Da er steget kort til å tolke himmelen som et godt liv her på jorda. Er alt like godt, blir den gamle løgna sann: Enhver blir salig i sin tro.

Det er vranglære.

Her hører mange andre ting med, som homofili, abortlov (drap av foster), familielovgivningen, den nye, kommende felleslov for ektefolk og andre samlevende og partnerskap. Den liberale teologi ligger i bakgrunnen og må ta sin del av ansvaret for utviklingen. Lovløshetens hemmelighet er alt virksom, skrev Paulus. 2. Tes. 2, 7. Her gjelder lovløshet først og fremst fra Guds lov, men også fra samfunnet der dets lover stemmer med Guds lov og ord.

Det er bare en vei til himmelen, det er Jesus. Alle andre går fortapt.

Det er vår sorg, vår nød, våre tårer - og arbeidet vårt.

-- Paulus skriver til galaterne om et annet evangelium og i 2. Kor. 11, 4 om en annen Jesus. Der er ikke noen annen virkelig Jesus eller virkelig evangelium. Men noen mennesker dikter opp en Jesus og et "godt" budskap. Derfor blir dette egentlig en innbilt Jesus og et menneskeskapt budskap. Hva hjelp er det i det ved de evige spørsmål?

Vi som prøver å holde oss til Bibelen, må si ut fra det vi har lært der: Bare Bibelens Jesus og hans kristendom er sann og kan hjelpe oss i vår sjelenød.

Ta derfor Bibelen nøye, les og tro den. Jesus er verdens lys. Da finner du fram midt i det tykkeste mørke i denne verden.

4. Trengsel.

På grunn av motstanden mot de kristne og det kristne budskapet, vil det komme trengsler og forfølgelse. Det er en naturlig utvikling eller følge av det åndelige mørke som kommer på den siste tid. I Mat. 24, v. 9 og 21-22 er dette tegnet notert. Det kan komme på ulik møte, men målet er hele tiden å utrydde det genuine kristne budskapet. Og da må de kristne selv utryddes. Det er jo de som bærer budskapet fram.

Og det vil øke i omfang jo nærmere vi kommer endens tid. Og det vil særlig gå ut over de som tar Bibelen og den kristne tro på alvor. Det vil ikke bli så lett å leve som sann kristen i framtida.

Djevelen raser, og han vil hindre at evangeliet utbrer seg over hele verden. Derfor er han motstander også av sant misjonsarbeid. Han er ikke imot opplysning og helsearbeid eller hjelp i nøden. Djevelen kan støtte mange fine prosjekt. Men ikke sann kristendom. Han vil ikke at vi skal tro og lære at Bibelen er Guds ord - og at det er det eneste Guds ord i vår verden.

I Dan. 12, 1 leser vi: Det skal komme en trengselstid ... Selv om kommunismens tid ser ut til å være slutt i mange land, er ikke motstanden mot kristendommen slutt. Vi har den her fremdeles. Vi har sett eksempel på forfølgelse i Sovjetunionen, Kina, Etiopia og Øst-Europa.

Nå hører vi stadig om fengsling og sterk mot stand mot kristne i muslimske land. Det kan vi ikke komme bort fra. Islam vil etter sitt vesen gjøre hele verden muslimsk. Den driver misjon - om enn på en annen måte enn de kristne. Den vil erstatte kristendommen med Islam, slik den gjorde i f. eks. Nord-Afrika. Dermed er det selvsagt at den er anti-kristelig. (At mange muslimer i hverdagen er hyggelige mennesker, en en helt annen sak.)

Står det noe sted skrevet at Norge skal gå fri en slik forfølgelse? Nei. I v. 9 sier Jesus: alle folk. I den store trengsel i endetida vil alle mennesker oppleve motstanden. Da spørst det om vi alle har bygt vårt trosliv på sandgrunn eller på klippen.

Sanden i timeglasset holder på å renne ut. Tida nærmer seg.

5. Misjon.

I v. 14 får vi et sterkt tegn: Evangeliet om riket skal forkynnes over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Og da skal enden komme.

Misjon er altså et sikkert tegn på endens tid. Misjon er å framskynde Guds dags komme, 2. Pet. 3, 12. Når alle har hørt evangeliet eller hatt muligheten til det, da kommer Jesus.

Det står ikke at alle skal tro. Og alle mennesker kommer ikke til å bli kristne. Slik taler ikke Guds ord. Men alle folkeslag skal ha anledning til å høre og komme. Evangeliet skal forkynnes til et vitnesbyrd for alle folk. Her menes ikke hver enkelt individ, men et folk som folk eller folkeslag. Ordet for folk på grunnteksten er ethnesin (flertall), som ikke brukes om enkeltindivider. Det betyr en folkegruppe, en nasjon, slik som det norske folk. De som studerer dette nøyere, er nok ikke enige om hvor grensene går for et folk alltid.

Det er i dette arbeide å forkynne Guds ord at Jesus trenger flere vitner. For Gud vil at alle, hver enkelt menneske, skal bli frelst. Problemet er at så mange vrir seg unna og nekter å ta imot det glade budskap, selv om de har hørt det mange ganger.

Misjonær P. A. Bredvei skrev for lenge siden en bok med tittelen: "Smerten i Jesu gjenkomst." Smerten var nettopp at så mange ikke hadde hørt og ikke kunne tro.

Hvordan er det i dag?
Misjonærer går ut med budskapet. Mye litteratur blir trykt og sendt ut i verden. Budskapet når enda lenger enn før via radio, TV og ikke minst internet. Hver eneste krok av verden er dekket med evangelieforkynnelse! Tenk det.

For en del år siden hørte jeg en kveld på radio Luxembourg. Der talte Billy Graham en kveld. Møtelederen sa mot slutten av møtet: Dette programmet kan man høre over hele jordkloden, det blir sendt over radiostasjoner over hele verden.

Da frøs jeg på ryggen. E r vi så nær Jesu gjenkomst? Han må være her ganske snart!

6. Israel.

I v. 32 ber Jesus oss å lære en lignelse av fikentreet. Det er ofte i Bibelen et bilde på Israels folk. Det kan nok være et generelt bilde av treet vi skal lære. Det er tydelig nok. Men når Bibelen taler om Israel som et tre, ligger dette også under.

Ingen som leser Bibelen kan vel unngå å legge merke til den spesielle og enestående stilling som Israel har. Det er ikke noe annet folk som Gud har handlet med på denne måten. Og det gjelder også i den nye pakts tid. Det ble ikke slutt julenatt og påskemorgen da Jesu verk var utført. Israel er fremdeles et spesielt folk for Gud, og det bør være det for de kristne også. (Vi skal ikke behandle dette mer her, men håper å komme tilbake til det et annet sted.)

Hva er viktig om Jesus skulle komme i dag? Tenk om han var her nettopp nå!
Tre ting vil jeg nevne som ingen av oss skulle glemme:

a) Vi må selv være rede. Ikke alle er det. Noen vil falle fra i innspurten. I v. 13 sier Jesus: Den som holder ut til enden... Det er nytteløst å være en kristen i ungdommen, hvis vi svikter i fortsettelsen. På ulike måter kan folk bedra seg selv også i vår tid. Det er ikke selvsagt at vi er frelste om vi er kristne i navnet. Det er tydelig bibelsk mening. Johannes skriver på sine gamle dager: Den som har sønnen har livet. 1. Joh. 5, 12. Det er viktig. Navnkristendom vil ikke hjelpe deg. Du vil gå fortapt.

Du må eie Jesus, være ren i hans blod og dermed på hans regning. Ditt eget er bare en skam i Guds øyne. Derfor skal du omvende deg i dag. Du må komme nå - i nådens tid.

Er du rede nå, til å si farvel til alt og alle i denne verden?

b) Vi skulle fått noen med oss. Det er snart den siste anledning vi har. Noen blir gamle - har vi berget noen? Noen kan dø uventet - fikk vi være med å redde en sjel? Og ute i hedningeland er store skarer uten liv i Gud. Hva har vi egentlig gjort for dem? Jesus har ingen andre han kan sende ¨enn sine egne barn.

"Gå inn i rekken, gå inn i kampen nå - i dag når Jesus kaller deg, da svar ham - ja og gå!

c) I mellomtida: Vi skulle være sunne i troen - og edrue. Noen skriftsteder understreker det, f. eks. 1. Tes. 5, 6 og 2. Tes. 2, 2. Hva betyr det?

Som kristne skal vi ikke tro noe annet enn det Bibelen sier om tro og gudsliv. La deg ikke rive med av allslags nytt i verden. Ef. 4, 14. Hold deg til Jesus, det er bare han som kan tilgi synd og hjelpe deg framover på veien.

Og les mye i Bibelen. Vi blir aldri ferdig med den. Og annet godt og sunt lesestoff, som Luther og Rosenius, Øyvind Andersen og Wisløff (det er flere gode av dem!). Vær ikke så snart til ta etter alt det nye som kommer på markedet. Det gamle er prøvd av millioner. Det holder, fordi det alene bygger på Guds ord. Det må vi også gjøre. Amen.





(mer)